Bjørns blogg

Innsamlingstoppen 2010 - de ti største organisasasjonene samlet inn 2,6 milliarder

2011-11-15T06:09:00.000-08:00

Ideelt Sett/Soria Moria publiserte topp-10 og topp-25 for innsamlingsåret 2009 våren 2011. Nå følger vi opp med topp-10 for 2010 og sammenligner den norske innsamlingstoppen med den svenske.

Den Norske Kirke samler inn over 290 millioner – endrer topp 10-listen
Kirken har tidligere rapportert inn for lave tall. I følge KOSTRA (kommune – stat – rapporteringen) var summen av alle ofringer i norske kirker mer enn 291 millioner kroner i 2010. Disse tallene viser at kirken, samlet sett, seiler opp som en betydelig aktør i innsamlingsmarkedet – og så vidt vi forstår uten å være registrert i Innsamlingskontrollen. Tallene er derfor ikke lett tilgjengelig for allmenheten.

Seniorrådgiver Per Tanggaard i Kirkerådet opplyser at menighetsrådene ikke er medlem i Innsamlingskontrollen, og det er heller ikke i departementets forskrifter gitt noen bestemmelser om at menighetsrådene skal registreres der. Han forteller videre at 40 – 45% av de samlede kirkeofringene går til egen virksomhet. Dermed vil man heller ikke innfri kravet om at 65% av innsamlede midler skal gå til formålet, med mindre man definerer ”egen virksomhet” som en del av formålet. Det er menighetsrådene som er ansvarlige for å rapportere inn regnskapstallene. Det er i tillegg menighetsrådene som bestemmer hva ofringene skal gå til.

Endringer fra 2009, men barn, helse og frelse holder stand
Fadderorganisasjoner holder stand, det samme gjør de kristne organisasjonene. Øverst troner SOS-Barnebyer helt suverent, med PLAN som en god nummer to, mer enn 100 millioner bak. Nytt av året er Den Norske Kirke som seiler inn på tredje plass, og frarøver Redd Barna pallplass. Redd Barna havner som nummer fem.

Flyktninghjelpen løftes fra ca. 20. plass inn på ti på topp grunnet inntekter fra TV-aksjonen med 204 mill. Reelt samlet organisasjonen inn ca. 40 mill og redaksjonen har derfor tatt med Norsk Luthersk Misjonssamband som er den reelle nummer ti på listen dersom TV-aksjonen holdes utenfor.

Størst økning hos Norges Røde Kors og Kirkens Nødhjelp
Norges Røde Kors hadde en økning i innsamlede midler fra 2009 til 2010 på hele 117%. En økning fra 105 til 228 millioner står det respekt av. Kirkens Nødhjelp økte fra 128 til 183 millioner, 43%.

Ideelt Sett tok en telefon til Øistein Mjærum, markeds- og kommunikasjonssjef hos Nrx:
- Hallo og gratulerer med 117% økning på innsamlede midler, hva er oppskriften?
- 2010 var preget av internasjonale katastrofer som utløste en veldig stor giverglede hos både private og næringsliv. Vi opplevde en betydelig økning, ikke minst fra næringslivet. Vår elektroniske bøsse ble også en suksess, forteller Øistein Mjærum.
Leger Uten Grenser fikk en tiende plass, med en solid økning på 19% i innsamlede midler.

Hovedforskjeller på Norge og Sverige
Til tross for høyere innbyggertall, 9,4 mill i Sverige mot 5 mill i Norge, gir svenskene prosentvis mindre enn oss.

Miljøvern scorer høyere i Sverige. En av miljøorganisasjonene, WWF, ligger på 7. plass i Sverige. I Norge ligger miljø langt nede på innsamlingsresultatene.
Det er 40% kristne organisasjoner blant ti på topp i Norge. Den Norske Kirke ligger mer enn 100 mill foran sin svenske søsterorganisasjon, 3. plass i Norge mot 9. plass i Sverige. Frelsesarmeen i Norge ligger også 80 mill foran sin svenske søsterorganisasjon.

To helseorganisasjoner blant topp-ti i Sverige, kun Kreftforeningen i Norge. Kreftforeningen gjør det bra både i Norge og Sverige, men det overrasker oss att LHL ikke scorer høyere. I Sverige samler Hjärt- Lungfonden inn 182 mill, mens LHL ligger på 56 mill. Vi mener at LHL har et meget stort potensial i Norge, ikke minst fra testamentariske gaver. Det er langt flere som lider/dør av hjerte/lungesykdommer enn av kreft.

Norges ti på topp

	2010	2009	Økning
SOS Barnebyer	437	410	7 %
PLAN Norge	328	318	3 %
Den Norske Kirke	292			Mangler tall for 2009
Kreftforeningen	286	236	21 %
Redd Barna	254	246	3 %
Flyktninghjelpen	244	31
Frelsesarmeen	231	203	14 %
Norges Røde Kors	228	105	117 %
Kirkens Nødhjelp	183	128	43 %
Leger uten Grenser	155	130	19 %
NLM	145	143	1 %

Sum topp ti Norge	2 578	1 950	32 %

(Flyktninghjel: 204 mill fra TV-aksjonen= 39 reellt

Sveriges ti på topp

	2010	2009	Økning
Rädda Barnen	441	407	8 %
Cancerfonden	434	433	0 %
Unicef Sverige	420	479	-12 %
Röda Korset	399	348	15 %
Läkare Utan Gränser	323	204	58 %
SOS Barnbyar	254	220	15 %
WWF Sverige	190	180	6 %
PLAN Sverige	183	181	1 %
Svenska Kyrkan	182	177	3 %
Hjärt- Lungfonden	182	176	3 %

Sum topp ti Sverige	3008	2805	7 %

Kilder
Vi har hentet tall fra Innsamlingskontrollen (IK). Organisasjoner som ikke er medlem i IK har rapportert tall på like forutsetninger. Tall fra Nrx fra årsberetning 2010. Svenske tall fra FRII. Tallene er innsamlede midler, altså er offentlige overføringer holdt utenom.

Politiker som GS - en slu plan?

2011-10-26T13:32:00.000-07:00

(Publisert i Ideelt Sett - 27/10/11 - www.somo.no)

Ideelt Sett har hatt en liten idédugnad der vi har sett på sentrale politikere rekruttert til topplederverv i sentrale organisasjoner. Vi mener vi er på trygg grunn når vi hevder at mange frivillige organisasjoner rekrutterer politikere inn i organisasjonene. Topp-politikere er det særlig gjevt å få tak i virker det som.

Vi har tidligere i år skrevet om rekruttering av nye generalsekretærer i flere av de større frivillige organisasjonene. Rekruttering til toppstillinger er alltid en utfordrende øvelse. Posisjonen som toppleder for en frivillig organisasjon er en krevende jobb med høye forventninger og mye eksponering.

For organisasjonen er det viktig hvordan topplederen håndterer både konkrete lederoppgaver i tillegg til synliggjøring internt og eksternt. Hvilket image og mediemessig trygghet generalsekretæren inngir, vil ofte være avgjørende for organisasjonens omdømmeforvaltning.

Rekruttering av ny toppleder til en organisasjon betyr at man må foreta et valg blant (ofte) flere kandidater med ulik profil. Det er ikke alle gitt å velge rett. Den som ansettes aksepterer å gå inn i en relasjon som medfører mye mer enn en vanlig jobb. Forventningene til generalsekretærer er høye, og det å si ja til en slik stilling betyr at men egentlig sier ja til å bli målt mot alle de forventinger som er stilt. En GS er ikke ferdig med jobben kl 16:00. Det vil si, kanskje ferdig på kontoret, men man er i rollen som GS hele døgnet. Så – hvorfor politikere?

Politikere får jobb i frivilligheten
I nevnte idédugnad så vi på sentrale politikere rekruttert til topplederverv i de sentrale organisasjonene. Lista som danner bakgrunnen for artikkelen finner du nederst i artikkelen. Vi kunne lett utvidet lista ved å se på politikere som er rekruttert inn i ledergruppene, altså kommunikasjonssjefer og slikt, men har i denne omgang utelatt dette nivået: Det er mange toppolitikere blant ”generalene” og enda flere politikere fra statssekretærsjiktet blant ”oberstene” i orgene. Dersom vi i tillegg hadde vendt nesa litt utenfor Oslo-gryta hadde vi sikkert funnet flere. Vi mener vi er på trygg grunn når vi hevder at mange frivillige organisasjoner er ivrige på å rekruttere politikere inn i organisasjonene. Toppolitikere er de gjeveste å få kapret, virker det som.

Hva er så grunnen til dette? Er det slik at man mener å få folk som er gode på den enkelte organisasjons kjernevirksomhet når man går for en politiker? Er det et håp om at man ”får med noe på kjøpet ” når man ansetter en politiker? Økt PR? Aksess til beslutningsarenaer man ikke tidligere har nådd? Er det håp om større gjennomslag/troverdighet i markedet eller blant medlemmene? Vi er usikre, men noe er det åpenbart som gjør det gildt å rekruttere politikere.

Utvilsomt er politikere folk med kompetanse: Vi husker Pål Atle Skjervengens kommentar da han stortingsperiode var over og han var på vei til kommunikasjonsselskapet Konsensus; ”å være stortingspolitiker er god, men dyr voksenopplæring”.

Hva sier Hodejegerne?
Vi er ikke et øyeblikk i tvil om at politikere har verdifull erfaring, er kompetente på samfunnsforhold og har gjennom politikerperioden opparbeidet et nettverk som kan være verdifullt både i forhold til medier, embetsverk og beslutningstakere for øvrig. Dette kan være gull verd for en organisasjon.

Det vi mener det kan stilles spørsmålstegn ved, - er om dette nettverket er ferskvare og lett forvitrer, og om politikerrollen har gitt reell innsikt og kunnskap om de frivillige organisasjonenes virkemåte, arbeidsform og posisjon i samfunnet?

Vi kontaktet hodejeger Gro Møllerstad i Hodejegerne as. Hodejegerne har og har hatt rekrutteringsoppdrag for flere organisasjoner, og vi er nysgjerrig på hvilke vurderinger hun gjør seg.

Hvorfor er politikere aktuelle kandidater når det skal rekrutteres generalsekretærer?
- Det er et grunnleggende premiss at det må være en faglighet i bunnen – det holder ikke bare å ha vært i politikken. Man må ha fått til noe som politiker.

- Årsaken til at kjente rikspolitikere er attraktive er at de har gått veien gjennom partisystemene og fått erfaring i medlemsorganisasjonen og gått de demokratiske rundene som skal til for å komme opp og fram. Det gir en verdifull erfaring i å opptre i det offentlige rom og kunne snakke med folk.

- Særlig statsrådjobben er en verdifull erfaring. Å være statsråd er en ekstremsituasjon der man må ha høy arbeidskapasitet, man må tåle et høyt internt og eksternt press og man må klare å ta beslutninger der fasiten ikke er gitt.

Er det en fordel med den kjendiseffekten som kan følge med en politiker?
- Jeg tror kjendiseffekten kan være overdrevet. Den forsvinner ganske raskt og bør ikke være noen beveggrunn i rekrutteringsvalget.

Hva mener du kan være utfordringer med å rekruttere toppolitikere?
- På den ene siden handler det nok om at ting kan oppleves å gå litt langsommere for en statsråd som er vant til å bestemme. I tillegg er det ikke like lett å sette dagsorden eller å få tilgang til media. Man er ikke lenger nødvendigvis midt i det som skjer. Dette kan oppleves som en overgang eller en utfordring, – litt sånn fra snitter til brødskive med leverpostei for å si det litt billedlig.
- Generelt er det viktig å understreke at markante politikere har en grunnleggende samfunnsforståelse og innsikt i beslutningsprosesser som er svært verdifull for organisasjonene, men samtidig må man ha respekt og forståelse for frivillighetens dynamikk, funksjon og forankring i samfunnet.

Politikere er relevante
Gro i Hodejegerne as mener altså at politikere er relevante kandidater under gitte forutsetninger. Det holder ikke å ha vært backbencher, man må ha gått gradene og hatt posisjoner der man har fått utrettet noe, vist at man duger.

En av de organisasjonene som har hatt en høy andel politikere er Norges Røde Kors. De er selvfølgelig ikke representative, men illustrerende: Vi nevner her Astrid Nøkleby Heiberg, Sven Mollekleiv, Jan Egeland, Jonas Gahr Støre, Trygve G. Nordby og Børge Brende. Her er det vel bare Sven Mollekleiv som ikke har vært politiker. Det er interessant at Røde Kors ikke har valgt en politiker denne gang. Det ligger sikkert et rasjonale bak?

Noen politikere varer lenge, andre kort i organisasjonene. Vi husker fra vår tid som kommunikasjonssjef i Folkehjelpa at snakket i miljøet gikk på at GS-stillingene i Røde Kors var et venterom for politikere. Det er selvsagt ikke et kjekt rykte å ha for en organisasjon, men kan være en konsekvens av å rekruttere politikere som ikke er ferdig med sin politiske karriere. Selve omdømmeeffekten av en rekruttering vurderer vi som for lite vektlagt av organisasjonene også når det gjelder rekruttering.

Ideelt Sett mener politikere er relevante toppsjefer for organisasjonene dersom gitte forutsetninger ligger til grunn; – men bare egentlig som en hver annen topplederkandidat. Velger man en politiker tror vi det kan være lurt å bygge et ekstra støtteapparat rundt dem. Politikere kommer fra et relativt godt beskyttet miljø med et svært godt administrativt tjenesteapparat rundt seg. Og det er som kjent ikke hverdagskost i mange av organisasjonene – der er det mer leverpostei og gulost.

Who’s next?
Det er ledige politikere på markedet etter kommunevalget denne høsten. En del heltidspolitikere må kanskje ut på markedet igjen. Kanskje noen som føler kallet fra organisasjonene? Og kanskje kan organisasjonen få noe på kjøpet?
Hvem vet, egentlig?

Et utvalg: Kun toppledere – generalsekretærer er tatt med i den oversikten. Hadde vi tatt inn også ”oberst-sjiktet” hadde listen blitt lenger. (Alfabetisk)

Care Norge	Marthe Gerhardsen, Torild Skogsholm,
Flyktninghjelpen	Ola Metliås, Raymond Johansen
Forum	Elin Enge
Kreftforeningen	Anne-Lise Ryel
LHL	Frode Jahren
Luftambulansen	Aaslaug Haga
Mental Helse	Einfrid Halvorsen
Naturvernforbundet	Tore Killingrud
Norsk Folkehjelp	Liv Tørres
Plan Norge	Helen Bjørnøy
Redningsselskapet	Anne Enger Lahnstein
Røde Kors	Astrid Nøklebye Heiberg, Jan Egeland, Jonas Gahr Støhre, Trygve G. Nordby, Børge Brende
Sanitetsforeningen	Anne Kari Nygård
SOS-Barnebyer	Svein Grønnern
Turistforeningen	Kristin Krohn Devold

Norsk Tipping og 10H køler på

2011-10-17T05:12:00.000-07:00

Nå ser vi tydeligere konturene av samarbeidet mellom Norsk Tipping og 10H: Skrapeloddet VinnVinn er introdusert og et nytt spill lanseres neste år. I Ideelt Sett stiller vi oss spørsmål om hvordan andre organisasjoner kan akseptere at disse 10 får slike goder? Ser ikke de andre organisasjonene rekkevidden, eller har de gitt opp? Er det helt greit at dette skjer, folkens?

Ideelt Sett forstår selvsagt at 10H er fornøyde og vil forsvare at de har skaffet seg avtale med Norsk Tipping; dette er jo bokstavelig talt gull verd. 10H har sett en mulighet, tatt den og fått gjennomslag. Det er godt jobbet, men ikke spesielt solidarisk.

På prinsipielt grunnlag anser Ideelt Sett at innsamlings- og dermed inntektsmulighetene bør være mest mulig like for organisasjonene; det bør være like rammevilkår. Samarbeidet mellom 10H og Norsk Tipping skaper og forsterker ulikhet i rammevilkårene. Vi finner det forunderlig at de øvrige organisasjonene ikke reagerer nå. En kraftsamling blant organisasjonene utenfor 10H ville kunne skape bedring for alle dersom fokus settes på rammevilkårene for frivillighetens inntektsmuligheter. La oss komme tilbake til det.

Bakgrunn
I Ideelt Sett har vi tidligere orientert om spillsamarbeidet mellom 10H og Norsk Tipping. 10H er kortversjonen av navnet ”10 Humanitære” og består av Røde Kors, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Kreftforeningen, Norsk Folkehjelp, Redd Barna, Redningsselskapet, Norges Blindeforbund, Flyktninghjelpen og Norges Handikapforbund.
Som en kompensasjon for at staten reelt sett eksproprierte automatmarkedet, har 10H gjennom lengre tid lobbet og nå fått tilslag på et spillsamarbeid med Norsk Tipping. Overskuddet skal gå til disse 10. Riktignok er det en overskuddsdeling mellom 10H og Norsk Tipping, men splitten er dog svært lukrativt for organisasjonene.

Skrapelodd, nytt folkespill med nasjonal oppmerksomhet
Offentliggjøring og lansering av spillsamarbeidet mellom Norsk Tipping og 10H kan leses i en pressemelding fra Norsk Tipping. Samarbeidet er også synliggjort litt ulikt på 10H-organisasjonenes hjemmesider. Folkehjelpa viser flest kort når de skriver:
Første steg i det ferske samarbeidet lanseres allerede 26. september. Da kommer skrapeloddet VinnVinn på markedet, et lodd i Flax-familien, men der overskuddet altså er øremerket 10H. VinnVinn er likevel bare en appetittvekker foran hovedretten som kommer neste år; et stort, nytt nasjonalt lotteri. Norsk Tipping planlegger å ha alt klart til lansering i løpet av første halvår neste år.
- Det nye lotteriet blir hovedproduktet, og forhåpentlig klarer vi å lage et nytt folkespill med nasjonal oppmerksomhet, god oppslutning og et overskudd som møter forventningene fra organisasjonene, sier Stein Onsrud, prosjektleder for denne delen av Norsk Tippings virksomhet.

Hvorfor så galt?
Dette handler jo ikke bare om spill. Dette handler om at staten som spillaktør gir enkelte organisasjoner betydelige særfordeler. Kulturdepartementet har gitt Norsk Tipping i oppgave (kulturministeren er generalforsamling i Norsk Tipping) å etablere flere spill der overskuddet er øremerket disse organisasjonene. Denne tildelingen forteller at disse organisasjonene er mer verd enn andre organisasjoner. Hvordan kan slikt være mulig?

Kampen om spillemidlene – og andre særfordeler – burde heller vært en kamp om å forbedre rammevilkår for all innsamling, inntjening og støtte fra offentlige myndigheter. Rammevilkår for frivillige organisasjoner bør være mest mulig like. Samarbeidet mellom Norsk Tipping og 10H oppfattes derfor som urimelig og usolidarisk av de som står utenfor. Derfor burde også ”utenfororganisasjonene” gjøre politikk ut av dette. Det er to år til stortingsvalget, her er det foretatt beslutninger og gjort avtaler som etter vårt syn slår svært skjevt ut. Her er det helt klart et momentum for å handle.

Rent prinsipielt er det interessant at Norsk Tipping kan tildele noen organisasjoner inntekter/spill uten noen form for anbud eller konkurranse. Norsk Tipping er den aktør som forvalter myndighetenes spill og er dermed et forvaltningsorgan. Det vil forundre oss om en slik konkurranseløs tildeling er helt uproblematisk uten en særlov.

I tillegg forundrer det oss at en slik tildeling er politisk spiselig. Det burde den ikke være, verken innad i den rødgrønne regjerningen eller for opposisjonen. Det er uansett vel verd både noen advokattimer på lovligheten og noen strategidrøftinger av politikken, tenker vi.

Frivillighet Norge, parkert?
Det slår oss at Frivillighet Norge glimrer med sitt fravær. Hva mener de? Kun en av organisasjonene i 10H (Blindeforbundets Arnt Holte) er representert i styret i Frivillighet Norge, og burde vært på banen. Saken er ikke engang kommentert som nyhetssak på websiden. Får vi en reaksjon, eller mener Frivillighet Norge at kulturdepartementets/Norsk Tippings håndtering av frivilligheten er ryddig?

Mange tankekors
At nye spill introduseres vil kunne fungere som ”spekkhogging” på de øvrige spillene til Norsk Tipping ved at omsetningen forskyves. Hvis dette skjer reduseres grasrotandelen til fordeling til andre organisasjoner. Selv om det er en inntektssplitt mellom 10H og Norsk Tipping vil dette redusere overføringene for eksempel til grasrotandelen. Andelen som går til 10H skal ikke fratrekkes grasrotandel slik vi forstår det.

Stadig flere statlige spill er ok?
Dersom de nye spillene som introduseres ikke reduserer omsetningen i øvrige spill, betyr det økt spill blant nordmenn. Organisasjoner som Redd Barna og Kreftforeningen har tidligere vært bekymret for folk som sliter med spill. Redd Barna hadde et landsmøtevedtak på å trekke seg ut av automatmarkedet. Det er kanskje ikke så utfordrende hvis spillene skjer i regi av Norsk Tipping?

Evig kompensasjon?
At 10H ”for evig” skal kompenseres for bortfallet av automatmarkedet burde altså etter vårt syn irritere vettet av de andre organisasjonene og mane til handling. Mest irritert og mest skuffet er nok særlig de organisasjonene som fulgte myndighetenes anbefaleringer og trakk seg ut av automarkedet. Takken for det er tapte inntekter for alltid. Lærdommen er at de som er greie og snille taper, og de som fighter imot vinner: – Også i kulturdepartementets store lotteri.

Katastrofe-fadder, faktisk

2011-09-13T08:39:00.001-07:00

Innsamlingene til katastrofene på Afrikas Horn er mange og det er høy aktivitet blant nødhjelps- og bistandsorganisasjonene. Med tanke på at katastrofen er størst først og fremst i Somalia og deler av Etiopia, har det slått oss at begrepet Afrikas Horn nok brukes av strategiske årsaker. Men, vi skal ikke ta den ballen i denne omgang. Nå handler det om SOS-barnebyers introduksjon av det nye konseptet Katastrofe-fadder. Med bindestrek og gode greier.

Vi er opptatt av hva som ligger bak etableringen av en slik ny fadderordning; Hva er egentlig en katastrofefadder (beklager at bindestreken falt ut der), og hvilken effekt kan det ha for organisasjonen?

Strategi?

SOS-barnebyer har lenge drevet to ulike fadderordninger. Denne ene handler om å være fadder for et barn, den andre er fadder for en barneby. Vi syns de er ganske så ryddige i informasjonen omkring hvordan de ulike fadderordningene er organisert og drives, så det er lite å sette fingeren på rent kommunikasjonsmessig.

SOS-barnebyer opplyser at de har vel 100.000 faddere. Erfaringene hos de ulike organisasjonene varierer, men la oss si at en fadder eller fastgiver i gjennomsnitt har en karriere på 6 år. Det vil være rimelig å anta at introduksjonen av en ny fadderordning er utfordrende. Særlig der katastrofefadderen fremstår som litt kjappere, røffere og mer rett på enn den mer tradisjonelle fadderen.

Kanskje kan det redusere andelen av de mer tradisjonelle fadderne? I det minste ville vi fryktet et slikt scenario. I tillegg ville vi fryktet at det er mer utfordrende å holde på en katastrofefadder enn den mer tradisjonelle fadderen som følger et barn eller en barneby: litt mer krevende, mer opptatt av info, oppdatering og utvikling? Eller?

Nice move

At katastrofefadder introduseres er et ganske så ”nice move”. Ingen andre kan ta det, SOS-barnebyer har hevd på betegnelsen nå, og vi tror det kan bli en sterk merkevare. Men, vi syns de går høyt på banen ved å introdusere en fadderordning som også kan utfordrer egne eksisterende produkter.

Hvorfor?

Informasjonssjef Synne Rønning sier at det er flere forhold som har ført fram til introduseringen av katastrofefadderen:

- For det første handler det om erfaringer med at det kommer flere faddere til etter større katastrofer. Katastrofer utløser som kjent ønske om å bidra, og det treffer også SOS-barnebyer.

- For det andre har de fanget opp signaler om at fadderne som rekrutteres etter katastrofer er mindre opptatt av det mer tradisjonelle fadderkonseptet som drives.

- I tillegg kommer at organisasjonens infrastruktur og lokale kompetanse har evne og mulighet til å bidra inn hvis og når katastrofer skjer.

SOS-barnebyer mener altså at det er et marked og det er kompetanse og evne i organisasjonen.

Hvordan?

På våre spørsmål om hvilke katastrofer som skal prioriteres, om fadderne selv kan velge katastrofer, varighet osv. så oppfatter vi at retningen ligger klar, men detaljeringen ikke er endelig ennå. Tanken er at katastrofefaddere gir penger til den katastrofen SOS-barnebyer definerer, og blir også med over til neste katastrofe osv. Dersom det ikke er noen definert katastrofe bidrar fadderne til å bygge opp et katastrofefond.

Vi ser at det er utfordringer; ikke minst dialog- og kommunikasjonsmessig. Men vi liker at det er litt tut-og-kjør over dette, og ønsker SOS-barnebyer lykke til.

Siste kommentar til Røde Kors i denne runden; vi må videre

2011-08-11T02:57:00.000-07:00

Ikke negativt fokus
Jeg syns det er viktig at det nå ikke blir noe negativt fokus på de frivillige som har stilt opp – enten det er folk fra hjelpekorpset, folkehjelpa, campere fra Utvika, Norske redningshunder eller andre. Også de profesjonelle som har ydt langt utover det en kan forvente i jobben, fortjener heder og ære. Alle hjelpere og støttere i denne katastrofen fortjener vår felles takk.

Kontekst

Mitt ene ønske med artikkelen publisert i Ideelt Sett var at ledelsen i NRX/DnB/Clear Channel ved neste korsvei skal vurdere kompanjene som kjøres igang inn i en litt større kontekst. Det handler ikke bare om egne medlemmer og rekruttering. Hva blir egentlig det etterlatte inntrykket av en slik kampanje?

Redningsmannskapene i NRX er med rette stolte og finner takken på sin plass. Men det er altså andre som reagerer og oppfatter dette som krenkende. De trenger også en hånd fra NRX.

Giring
Mitt andre ønske er at vi som markedskommunikatører og infofolk skal ta lærdom og reflektere over om vi har nok kritiske røster internt i egen organisasjon når det går fort for seg: Evner vi å se på oss selv med andres øyne? Eller blir vi så “gira” når anledningen byr seg (gratis annonseplass og produksjonskostnadene dekket) at det glipper med en slik enkel form for kvalitetssiking? Og hvordan motvirker vi eventuelt det?

Vi som er knyttet til Soria Moria vurderer nå – når ting roer seg – om vi skal invitere til en konferanse eller et seminar om kampanjer, kommunikasjon og krise. Vi mottar gjerne innspill på det.

Gå videre

Hva gjelder denne saken, så er jeg opptatt av at vi tar lærdom, pakker sekken og går videre; men husker at noe har skjedd.

DnB NOR - umusikalske, smakløse eller taktløse?

2011-08-08T00:57:00.000-07:00

La meg først og fremst understreke at jeg synes Røde Kors sine mannskaper har gjort en kjempejobb i forbindelse med Utøya; redningen, bistanden og oppfølgingen. Jeg har stor respekt for den enkeltes innsats og organisasjonens evne til å trå til ved behov.

Det jeg imidlertid er sterkt kritisk til, er den annonsekampanjen som nå har vært kjørt av DnB NOR. På store boards med et vakkert bilde av en rose uttrykkes takk for Røde Kors’ arbeid og samtidig oppfordres til medlemskap. Hva er det for slags timing?

Kampanjen kommer nettopp i en tid da Norsk Folkehjelp var til stede på Utøya og jobbet midt i pandemien, de har jobbet i perioden etter, og er på Utøya nå og rydder opp etter katastrofen. Folkehjelpa mistet en av sine folkehjelpere i tragedien. Som om dette ikke er nok – kampanjen kommer før begravelsen.

Kampanje
Jeg er opptatt av kampanjer. Jeg er opptatt av at kampanjer må samkjøres og tilpasses mediebildet. Det er viktig å ”ta rommet” for å fange oppmerksomheten når den er der. Det har DnB NOR/Røde Kors åpenbart gjort teknisk riktig her. Men jeg mener kampanjen oppviser usedvanlig dårlig sosial kompetanse. Det DnB NOR etter mitt syn gjør er å fremheve sin og Røde Kors' innsats på bekostning av andre.

Etter min oppfatning bør man i og etter en katastrofe være spesielt varsom. Jeg vil hevde at denne kampanjen fungerer som en kommersialisering av katastrofen: Røde Kors sin samarbeidspartner og pengeforvalter DnB NOR takker Røde Kors, samtidig ber de om flere medlemmer. Til alt overmål illustreres kampanjen med en rose. Som kjent (ikke sant DnB NOR?) er rosen arbeiderbevegelsens symbol og Folkehjelpa er en del av denne bevegelsen.

Hva sier Folkehjelpa?
Kommunikasjonssjef Tor Henrik Andersen i Norsk Folkehjelp bekrefter å ha mottatt sterke reaksjoner på den kampanjen Røde Kors kjører. Han uttaler videre:
- Norsk Folkehjelp har valgt å holde en lav profil i denne vanskelige perioden som vi er i, av respekt for familiene som er direkte berørt. Folkehjelpas og våre mannskapers innsats er godt kjent blant de berørte, blant myndighetene og blant folk flest.

Skamme seg
Kommunikasjonssjefen ønsker ikke å gå videre med noen vurderinger av kampanjen utover dette. Det er etter vårt syn svært forståelig. Hadde Folkehjelpa reagert, ville det lett kunne fremstå som ”sårhet” eller bitterhet over at Røde Kors tok æren. Det ville være uverdig og vi forstår det standpunktet.
Ideelt Sett står imidlertid fritt til å vurdere. Kampanjen slik den er kjørt, og i den konteksten den framstår i – står til stryk. DnB NOR/Røde Kors bør i tillegg skamme seg.

(Publisert i Ideelt Sett 6/8/11)

Grunn til å heie på Vampus!

2011-03-28T12:49:00.000-07:00

Vampus' blogg i dag 28/3/11 er vel verd et besøk. Her synliggjør hun hva hun utsettes for av seksuell sjikane på sms. Hennes poeng er at det er mange kvinner som har en offentlig profil, som deltar i mediene, som utsetter for det.

Sjekk ut www.vampus.blogspot.com og les. Sms'en som er sakset inn er grov. Veldig grov. Ufordragelig grov. Hva er det med de gutta som mener at de kan tillate seg å sende meldinger inn i jenters privatsfære? Med hvilken rett?

Og med hvilken hensikt? Det er bare fornedrende for avsenderen. Det er avslørende, ja rett og slett fattig. Og antakelig patolotgisk.

Ikke uten snert viser Vampus at hun har forståelse for at etterforsking av anmeldelsene ikke skjer. Med ressursmangel og en tøff prioriteringskamp kan "slikt" ikke prioriteres. Mon det? Hvem fatter den beslutningen? Ville slike saker blitt nedprioritert om det var Kristin Halvorsen, eller Kristin Clemet?

Eller kanskje er det slik at de også får? Da har vi alle et felles og stort problem.
Så lenge Vambus har gøtts til å anmelde så oppfordrer jeg alle til å heie!

Hvem gjør hva nå? Vi kan ikke ha det sånn?

Innlegg i Ideelt Sett - om innsamling! Sommerkampanjen i boks?

2011-03-20T15:35:00.000-07:00

Sommerkampanjen i boks nå, ikke sant?

Snart er det sommer. Vel, det er vel ikke helt sant? Vi regner imidlertid med at sommerkampanjen er planlagt, i produksjon og vi venter bare på rette tidspunkt?

Juni måned er en pengemessig sterk måned der feriepengene glir rolig inn på kontoen – svært beleilig for de fleste av oss. Er det som er målet for oss nå; få en andel av feriepengene?

DM – en vinner? Jeg antar at de fleste har statistikk som viser at det er en oppgang denne måneden. I tillegg kjører vi kanskje også giro som adressebærer på sommerutgaven av medlemsbladet?

Det ringes frisk i juni måned og det virker også denne gang; som det gjør hver gang. Telemarketing er dyrt, men det holder seg overraskende godt i et marked som har vært dømt nord og ned lenge.

Men kommer det noen egen sommerkampanje? Soria Moria/Ideelt Sett kårer årlig hvem som har den beste julekampanje. Det burde vært satt inn det samme innsamlingstrykket i juni måned. Folk flest får mer i feriepenger enn det de mottar ved halv skatt i desember, så det er bokstavelig talt noe å hente ut her.

Sommer er festivaltid. Store festivaler, men også mange små. Det er en festival og ”spel”-epidemi i landet som strekker seg fra St. Hans til Olsok. De store org’ene har fokus og bruker ressurser på de store festivalene og setter også ofte sitt preg på dem. Vi tror det er mye å hente på å være tilstede bredt og lokalt. Treffe folk hjemme har alltid gitt innsamlingsmessig uttelling. Er dere på?

Blir nettbutikken tilpasset årstida? Folkehjelpa er sommerstid best på drukningsstatistikk i landet og jobber mye med flyktninger og asylsøkere – kan vi kjøpe svømmeopplæring i butikken for ”symbolske gaver”? Har Flyktninghjelpens butikk ”gaver med mening” en sommer-t-skjorte, eller en solkrem som er fin og flott og gir lokal vekst? Har KN sine ”gaver som forandrer verden” en sommerkondom eller er det fremdeles julekondomer som selges?

Vi skal ikke trekke det lengre enn dette, men vi er usikre på om kampanjer og aktiviteter er mer tilpasset organisasjonenes feriemodus enn inntjeningspotenisalet. Vi skulle gjerne bidra til å kåre den beste sommerkampanjen – kan vi få tips?

Innsamling - for enhver pris?

2011-03-18T02:05:00.000-07:00

La det være sagt med en gang: - Katastrofen som pågår i Japan er nettopp det: en katastrofe. Og konsekvenser for land, samfunn og folk er enorme. Det er ingen tvil om at dette får konsekvenser over lang tid.

Jeg kjenner både forskrekkende opprørthet og ønsker å gjøre noe. Nå! Det eneste vi kan gjøre for å hjelpe – som i de fleste katastrofer, er å gi penger.

Penger er flott!

Det er flott å gi penger. Jeg er veldig for å gi penger. Det er faktisk den beste måten å gi støtte på. Penger gir hjelperne mulighet til å kjøpe på markeder nær hendelsen. Det reduserer transaksjonskostnadene i tillegg til å støtte mer lokale markeder. Og det gir mulighet for å kjøpe mottakertilpassede varer mer enn produsenttilpassede.

Penger er beste støtte. Jeg heier på det.

Bismak likevel?

Denne gang opplever jeg nok at det er noe som skurrer, jeg får en litt bitter bismak og undrer meg litt over hvorfor?

Organisasjonene satte i gang med innsamling før Japan hadde bedt om hjelp og støtte. Røde Kors og Leger under Grenser er eksempler på organisasjoner som er der/er raskt til stede og gir nødhjelp. De går inn i situasjonene tvert.

Røde Kors har ressurser og materiell på lager for nettopp slike katastrofesituasjoner og klinker til. Pengeinnsamling i etterkant går reelt sett til å fylle opp lagrene igjen og til å være beredt på neste katastrofe. Jeg liker det.

Når Unicefs generalsekretær fremstår litt forundret over at Japan ikke har bedt om hjelp så tenker jeg – ja mon det? Japan er jo verdens 3. største økonomi.

Ta for eksempel Redd Barna

Den organisasjonen som har tråkka til mest på kampanjefronten denne gang opplever jeg er Redd Barna. Du har sikker sett de helsides anonsen som kjøres for tiden?

Redd Barna Norge er som flere andre norske organisasjoner underavdelinger av den internasjonale organisasjonen Redd Barna. Denne giverkampanjen er en kampanje der midlene overføres Redd Barna Internasjonalt og går til tiltak for barn i Japan – på det tidspunkt Japan ber om det, eller når Redd Barna slipper til.

Det er mulig et jeg er prippen, men sjekk ut hva det står i annonsen. Hva er budskapet? Og hva er det de ber deg om å gjøre?

Barna i Japan trenger hjelp
Støtt Redd Barna nå!

Barna i Japan trenger utvilsomt støtte, men hvem skal jeg støtte?
Redd Barna? Barna trenger hjelp – men jeg skal støtte Redd Barna?

Jeg vil ikke støtte Redd Barna – jeg vil støtte barna!

Oppskrift på "Gryta'ri"

2011-03-15T01:05:00.000-07:00

Denne oppskriften legges ut etter at den har vært laget i litt ulike varianter på tur (Montenegro, Møsvatn osv.) med Birgits Husband. Kalles bare Gryttari. Det er så ikke veldig nøye å følge oppskriften til punkt og prikk; la det stå til med både det ene og det andre.

Basis:

Grunnkompet i Gryttari bygger på mange måter på ’Boeuf Bourguignon’, men det er mye rom for variasjon. Det er solide, trygge råvarer og siden det skal kokes lenge, så tåler det en del trøkker. Boef = oksekjøtt og desto dårligere kjøtt desto lenger tid må det koke for å få det mørt. Men, når det er sagt; bog av okse/storfe blir meget godt med god tid. Lam er bra. Som kjent sitter det mye smak i fett, så la det koke med. Store lam/sau kan imidlertid bli litt ’ullsokk’ hvis mye fett koker med, så fjern det. Jeg har ikke prøvd gryttari med svin, men det kan sikker gå?

Ingredienser – 4 personer: Bruk det man har, men dette er bankers:

1 kg benfritt oksekjøtt (el lam)

Litt bacon

Smør og olivenolje til steking

1 eller 2 gul løk

10 småløk/stjerneløk

Gjerne noen Charlottlauk

1 bit sellerirot (nevestor)

Pasternak/kålrabbi/søtpotet kan også være ok

2 gulrøtter

1 neve fedd hvitløk

1 flaske rødvin (mørkt øl går også fint)

1 ts timian (tørket)

1 laurbærblad (ikke nødvendig)

1 middels purreløk

1 ss tomatpuré (kan vurderes)

3 ts soyasaus

Salt + kvernet svart/hvit pepper

100 g ferske champinjoner

1 ss arrowrot (eller litt hvetemel)

Friske urter tilpasset kjøttvalget (timian går til alt, rosmarin i tillegg hvis lam, estragon hvis kalv)

How to:

· Skjær kjøttet (romtemp på kjøttet for ikke å miste saft/kraft under steking) i store terninger, 3 - 4 cm. (Kjøttbitene krymper i steking/kokingen så ikke skjær for smått).

· Kjøttet brunes i en gryte - litt av gangen for å unngå at gryta blir for kald for da kokes kjøttet istedet for å brunes. Stekes i en blanding av smør og olje. Når det er brunet – fjern det fra gryta.

· Stek så løk, gulrot og selleri osv som er skåret i biter slik at det ser fint og flott ut.

· Ha opp i kjøttet og rør godt i et par minutter minutt til, og hell på rødvinen så det dekker kjøttet.

· Hiv oppi resten av grønnsakene: Tørket timian, purre i biter, tomatpure, laurbærbladet og halvparten av baconet i terninger. Ha i litt salt og kvern over hvit pepper (eller knus et par pepperkorn i en morter og ha i).

· Legg lokk på gryta og la den trekke på platen til kjøttet er mørt, pass på at det ikke fosskoker. Trekketiden (det skal "syde") avhenger av hvor mørt kjøttet er i utgangspunktet så lag gryten i god tid hvis du skal ha gjester. Den kan med hell lages dagen før og varmes.

Smak! Hele veien; finn balansen mellom søtt/salt og bittert/surt. Fløte/Crême Fraiche demper og runder smaken, men gjør det hele lysere.

Jevning

Hvis sausen er tynn, så rør ut et par teskjeer arrowrot i vann og jevn sausen, la den få et oppkok.

Adecco – ikke akkurat toppdivisjonen

2011-02-23T06:41:00.000-08:00

Min mor og far som nytter sin lørdagskaffe; ikke hos Adecco

Kanskje er det et billig poeng, men Adecco er hovedsponsor for norsk fotballs nest høyeste liga som kalles Adeccoligaen.

De siste dagene/ukene har vi sett en annen utgave av Adeccoligaen; det er ledelsen i Adecco som lyver om vesentlige forhold i virksomhetene, som hevder at de ikke har kjennskap til forholdene, og som står fram og sier at det er enkelthendelser.

Men idet en fot fra dagsrevyens fotograf åpner døra til bomberommet og avslører sovesalen, så begynner det å rakne. Det rakner skikkelig. Det handler ikke lenger om brudd på lov og avtaleverk. Det handler også om grovt tyveri når ansatte trekkes i lønn som ikke innbetales til pensjonsforvalter. Det er ikke bare uansvarlig det er direkte uanstendig.

Løgn

Det er løgn, det handler ikke bare om ikke å informere fullt ut. Det er blank løgn som er servert oss, og løgnen fortsetter.

I en pressemelding fra Adeccos konsernsjef Anders Øwre-Johnsen 22/2, der selskapet kommenterer at Oslo kommune hever kontrakten, står det blant annet: ”Oppsigelsen er hjemlet i kontrakten Adecco Helse AS har med kommunen. Adeccos egne interne granskningsgruppe har etter at saken kom til konsernets kjennskap selv avdekket forhold som kvalifiserer til heving av kontrakten. Selskapet kommer derfor ikke til å bestride hevingen. ”

Legg merke til formuleringen ”etter at saken kom til konsernets kjennskap”. Det er en meget interessant konsernmodell Adecco har, dersom sjefen for Adecco Helse ikke er en del av konsernledelsen. Selvsagt er han det. Alle har sett Bård Kristiansen bli avkledd på tv. Alle har sett at han meget godt har visst hva som har foregått, og alle vet at han er en del av konsernets ledelse. Dermed står også Øwre-Johnsen der med buksene godt trukket ned til anklene.

Det er pinlig å være vitne til denne form for løgn. Fagbladet avdekket forholdene allerede i fjor, og Fagforbundet har varslet, kritisert og bedt om innsyn. Selvsagt kjenner konsernledelsen til det. Det er også derfor de ikke motsetter seg at Oslo kommune ensidig hever kontrakten. Adecco Helse har de siste tre årene hatt et overskudd på 65 millioner. Adecco ville ikke gi fra seg en så god kontrakt uten motstand hvis de ikke forsto at de har en dårlig sak.

Tyveri

Adecco er en arbeidsgiver som bedriver en uanstendig arbeidsgiverpolitikk. De har unnlatt å betale tariff, de har unndratt seg overtidsbetaling og de har gjennomgående feil og mangler i forhold til turnus, stillingsstørrelser og arbeidskontrakter.

Nå føyer det seg også tyveri inn som ledd i politikken. Hvis ansatte er trukket en andel av sin lønn til pensjon og disse beløpene ikke er innbetalt til KLP og/eller andre pensjonskasser, så er det faktisk tyveri.

Vi skal ikke ha uanstendige arbeidsforhold i noen sektorer verken i Norge eller ellers. Vi ønsker ikke arbeidsgivere som farer med løgn, som ikke holder seg informert om hva som foregår på det enkelte tjenestested, som underbetaler og som stjeler ansattes midler.

Konkurranse og konkurranse

Oslo kommune har brukt Ammerudlunden sykehjem som et utstillingsvindu på alt som er fint og flott med konkurranseutsetting og privat drift. Det er nok røft for høyresiden å se hva som skjer, - det var nok ikke det som verken var ønsket eller håpet.

Bestillerkompetansen i Oslo kommune kan åpenbart ikke ha vært god nok. Konkurranse bør foregå på like vilkår. Det foregår slettes ikke på like vilkår når man systematisk presser lønns- arbeids- og pensjonsvilkår. Du ”vinner” hvis du driver uanstendig. Det er en dårlig sak.

Det handler også om folk

Det er viktig nå å strekke ut en hånd til dem som har vært ansatte i Adecco på Ammerudlunden og de øvrige sykehjemmene de driver. Det handler om å støtte dem og alle andre som jobber hos arbeidsgivere som driver uanstendig.

De står på for jobben sin og de har sin lojalitet til beboerne og kollegene. Det er flotte folk som fortjener vår støtte og respekt – de har til tross for dårlige arbeidsforhold gitt jernet for Ammerudlunden i årevis.

Lederkurs - hjelper det?

2010-10-28T00:10:00.000-07:00

Det er sagt om ledelse at det fungerer som medisin: God ledelse gir bedring, mens dårlig ledelse fører til forverring.

Alle har vi blitt utsatt for dårlig ledelse, vi har kjent hvordan energien har sklidd ut av kroppen, kjent oppgittheten øke og at nok en irritasjon legger seg i sekken. Er du heldig så finner du kanskje øynene til en kollega og kan utveksle de signalene som bare blikk kan gi – innforståtthet. Så kommer du over det denne gangen også, kanskje. Hvis ikke så fortsetter det å gnage og plage og være – ja kort sagt dårlig medisin.

Jeg tror alle har hatt minst en dårlig leder og kan beskrive ham eller henne på svært så korrekte og lett gjenkjennelige måter. Vi vet med andre ord hva dårlig ledelse er. Dermed kjenner vi også en del dårlige ledere. Alle gjør det. Men hva gjør vi med det? En tidligere kollega av meg, Inger, sa da jeg startet som ny i Folkehjelpa følgende visdomsord ”Du blir akkurat så rar som omgivelsene tillater”. Det ligger altså et ansvar på dem som ledes å sørge for at lederen tilpasser seg og blir akkurat passe rar. Det er et viktig spørsmål om det kun er ledernes feil at de blir dårlige, eller om ansatte medvirker.

Selvsagt er det en del ledere det er feil med. Mobbesaker, trakassering og overgrep er ikke sjeldent i norsk arbeidsliv. Vi kan lett føye til manglende empati, manglende gangsyn og dårlig humor på listen over feilgrep og feilslag fra ledere.

Så da er det altså de dårlige lederne det er noe galt med? Jeg vil hevde at det nødvendigvis ikke er noe galt med lederne som sådan, men det er atferden og samspillet med ansatte og organisasjonen som må forbedres. La meg utdype. De fleste som er dårlige eller ”litt for rare for omgivelsene” ledere kjenner også til hvordan det er å ha hatt en dårlig leder. De kan lett beskrive en dårlig leder - men klarer de likevel ikke å se seg selv i speilet og se sitt eget dårlige lederskap. Eller gjør de det? Jeg vil hevde at mange dårlige ledere gjør det, men klarer ikke endre seg. Her en noen lederstiler:

Management by walking away er en lederstrategi du neppe finner i så mange lærebøker, til tross for at det er en lederstil som praktiseres på mange arbeidsplasser. Vi snakker om å unngå konflikt og vanskeligheter, utsette medarbeidersamtaler, endre på eller avlyse planleggingsdager fordi det kommer opp andre ledermøter osv. Kort sagt; fraværende og unnvikende ledelse på mange plan.

Spreadsheet leadership er også en velkjent men ubeskrevet lederstil. Her har vi lederen som har så mange regneark og modeller som bare skal oppdateres og justeres litt før vi kan starte. Hvis vi bare venter litt til så er modellen justert og på plass og det kommer en ny turnussplan, et nytt budsjett, en ny modell eller en modell som forklarer alt – og ingenting.

Management by completement er den siste lederstilen jeg tenkte å ta for meg her. Dette er lederen som egentlig kan alt og som fullfører setningene for medarbeiderne sine, som syns det er like greit å gjøre ting selv, som overtar mitt i prosessen for å ferdigstille, eventuelt starter det på nytt osv. Jeg tror du kjenner igjen vedkommende. Som kjent har vi kombinasjoner av de tre ledertypene som selvsagt blir svært utfordrende.

Jeg tror altså at de fleste dårlige ledere vet at de ikke er gode. De vet at de burde gjøre andre ting eller at ting burde gjøres annerledes, men de kommer ikke i gang. Når jeg setter spørsmålstegn ved lederopplæring, bunner det i at jeg tror det sjelden hjelper. Litt røft sagt er det ofte slik at når HR eller personal inviterer til lederopplæring så når det sannsynligvis sjelden dem som trenger det mest - hvis det ikke er obligatorisk. Vi er nå engang slik vi mennesker at vi som har interesse av ledelse og lederteorier syns det er artig å gå på slike kurs. Men det er ikke gitt at lederopplæring får noen effekt på den praksis man utfører.

Dårlig sosial kompetanse ervervet gjennom et langt liv er ikke noe du retter opp gjennom et lederkurs. Det handler om å skifte kurs og det krever aktiv endring og ny praksis. Noen ganger handler det også om at ledere må skiftes ut. Lederskifte er et topplederansvar, eventuelt et styreansvar.

Mange ledere er dårlige fordi de har blitt behandlet for snilt for lenge. Det er ikke mulig å forandre seg hvis man ikke får direkte tilbakemelding fra folk man jobber med. Det er her vi alle kommer inn som Inger påpekte. Vi må felles hindre at ledere blir for rare. Vi trenger ledere som er best mulig, ledere som tåler å få tilbakemelding og som bidrar til det felles beste. Vi må melde ifra oppover, også eventuelt gå utenom linja hvis det er nødvendig. Ingen er tjent med dårlig ledelse. Heller ikke lederkollegiet som selvsagt meget godt kjenner til hvordan kollegene fungerer og hvilket lederrykte de har.

Så hvis ikke lederkurs og lederutvikling hjelper, hva da? Jeg mener resepten er åpenhet og at erfarne folk snakker med lederne. Noen har begynt å kalle det coaching, men det er jo egentlig bare prat.

Alt kan ikke telles – noe må fortelles

2010-08-26T00:06:00.000-07:00

I løpet av de siste månedene har jeg jobbet med systematisering og dokumentasjon av resultater fra 138 Kvalitetskommuners jobbing med kvalitet og sykefravær. Det slår meg at det er så mye godt arbeid og så mange gode erfaringer som fortelles og ikke bare telles. I jobben med å systematisere resultater går gode fortellinger tapt. Jeg tror vi må fortelle mer enn vi teller.

Selvsagt skal vi vise tall og synliggjøre sammenhenger, effekter og resultater. Det skal ikke stå på det ved prosjektslutt. Kvalitetskommunene har resultater, bevares. Et knippe resultatet viser at kvalitetskommunene har en bedre utvikling i sykefraværet enn kommunene som ikke er med i programmet. Vi kan vise til at endringer i informasjon og oppfølging øker den brukeropplevde kvaliteten. God ledelse er en viktig faktor og en forutsetning for utvikling og endring. Lokalt trepartssamarbeid har god effekt og er en egnet metode for forankring og informasjon. Mange kommuner har prosjekter som viser at reduksjon i sykefraværet også øker den brukeropplevde kvaliteten. Mange spennende resultater har kommunene skapt. Men mange av de viktigste resultatene er ikke så enkle å synliggjøre. Utfordringen er å vise hva tallene forteller.

La meg nevne et prosjekt i Fyresdal kommune som har kombinert de ansattes ønsker om større stillingsandeler med målet om at brukerne skulle oppleve god kvalitet i sine møter med tjenestene. Økte stillinger ga færre tjenesteytere per bruker. Man tilrettela også for mer tverrfaglig samarbeid og økte kompetansen hos de ansatte. Målinger viser at utagerende atferd blant beboerne ble redusert og antall epileptiske anfall sank. Det er dokumentert økt trivsel blant brukere, hos de pårørende og de ansatte. Dette er et prosjekt med godt resultat. Det er grunn til å være stolte over resultater og positive effekter. Samtidig hører det med noen gode fortellinger om bedre liv som vi ikke får tak i gjennom den vanlige prosjektrapporteringen.

Jeg skulle så gjerne fortelle på en bra måte om ”Emma” som får et bedre liv når turnusordningen i bofellesskapet endres til en medleverturnus. At effekten er redusert sykefravær og økt motivasjon hos de ansatte og reduserte kostnader for kommunen er fint. Men for Emmas liv innebærer det turer som tidligere var umulige innenfor en 7,5 timers vakt. Det betyr at hun gjennom en uke bare har syv mennesker å forholde seg til. Tidligere var det kanskje tjue i løpet av samme periode. Færre utageringer, færre anfall og mer aktivitet på egne premisser betyr at hun har et bedre liv enn før. Dette er jo selve resultatet. At foreldre også ser at Emma har et bedre liv, at de kjenner de ansatte når de besøker, at de er trygge på at de ansatte også kjenner Emma er også et resultat som ikke så lett lar seg telle annet enn som økt pårørendetilfredshet.

Gloppen kommune har et prosjekt med mål om å øke fremmedspråklige foreldres forståelse for barnehagens mål, innhold og aktiviteter. Det er et godt eksempel på et prosjekt som gir et bedre tilbud til barna, bedrer samarbeidet mellom barnehage og hjem, øker kulturforståelsen og øker inkluderingen. Det er knapt og korrekt beskrevet og mange gode effekter kan kvitteres ut. Men jeg ville så gjerne at vi fikk historien om hva det betyr for Fatimah og hennes datters forankring i samfunnet når hun møter de ansatte i barnehagen. Vi kunne fått fortellingen om hva som skjer med henne når kommer til ansatte som ser henne, møter henne med respekt og tar henne på alvor. Det er fortellingen om hvordan kommunen og fagfolkene i barnehagen skaper et nettverk og gir rotfeste. Den fortellingen er et resultat i tråd med målet.

Hverdagen blir slik vi forteller den. I stadig flere kommuner og virksomheter for øvrig snakker man ikke lenger om sykefravær. Det er nærvær og nærværsfaktorer som i sterkere grad fokuseres. Det er intuitivt forståelig at det gir mer energi å fokusere på dem som er tilstede, fokusere på hvilke faktorer som gjør at folk kommer på jobb, enn det omvendte. Når Tana kommune greier å redusere sykefraværet med to prosentpoeng, så er det god måloppnåelse. Men også her kunne det vært laget en fortelling om henne som gjennom aktiv bistand og egeninnsats kommer tilbake til jobb etter lang tids sykemelding. Det kunne vært fortalt en historie som gir liv til tallet om to prosentpoengs nedgang og som berører oss og gir energi.

Prøv noen runder på ulike kommuners hjemmesider. Det er ikke spesielt oppløftende. Det vil si, sidene er gjennomgående veldig ordentlige og fylt med saklig og nyttig informasjon. Sidene og informasjonen er likevel til forveksling like hverandre - hvis man korrigerer for bilder og kommunevåpen. De fleste er rett og slett litt kjedelige. Og det er, som min far pleide å si - langt mellom drammene.

Hvor er historiene? Hvor er fortellingen som gir både innbyggere og ansatte stolthet og mot? Jeg ønsker at kommunene i større grad tar ansvar for fortellingene. Fortellinger som gir tallene liv, fortellinger som er konkrete, som synliggjør og bidrar positivt. Har du forresten hørt historien om Helges bilverksted? Ikke? Du kan se og høre den hvis du vil. Sjekk ut www.kvalitetskommuner.no der ligger filmen om Helges bilverksted og mange andre fortellinger. Jeg garanterer deg at det er fortellinger som teller.

Sykefraværet - er det helt sjukt, eller?

2010-04-23T00:13:00.000-07:00

Det er «det sjuke sykefraværet» - på 12 prosent og høyere - vi må jobbe med. Det er mer kostnadseffektivt å redusere der fraværet er høyt enn der det er middels.

Lukk øynene og se for deg en kålåker full av kaniner som lystig løper rundt og tygger løs. Og så over til sykefraværsdebatten – nesten alle har hoppet inn på banen og nesten alle argumenter har vært gyldige. Både at folks moral har blitt forverret og gjennom hele skalaen til at arbeidslivet har blitt råere. Statistikk har blitt flittig brukt for å begrunne egne argumenter og posisjoner, og på denne fronten er det en del å ta av. Til tross for at innbyggertallet i Norge utgjør en håndfull bydeler i London er vi ikke enige om størrelsen på sykefraværet.

NAV registrerer legemeldt sykefravær fra virksomhetene. Statistisk sentralbyrå (SSB) bruker tall fra NAV supplert med egenmeldt fravær fra et representativt utvalg. KS har sine egne tall; PAI-statistikken basert på kommunenes rapportering av egenmeldt og legemeldt sykefravær. Kommunene tar ut fraværsdata fra sine egne systemer. Hvilke er gyldige, og hvilke brukes? Tusentipset er; de som passer eget formål.

Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har sammenlignet fraværstall fra 1971 og frem til 2008 (fra SSB). Tallene viser en variasjonen i det legemeldte sykefraværet mellom 4,3 prosent og 7,8 prosent. I samme periode pendlet det egenmeldte fraværet rett rundt 1 prosent. Så kan man spørre - er dette sykelig høyt? Eller håndterbart?

Alderssammensetningen endres, vi får flere eldre som går ut av arbeidslivet og over i kostbare ordninger. Andelen uføre øker. Stadig flere er utenfor arbeidslivet i lengre perioder. Dermed blir forholdstallet mellom yrkesaktive og ikke-aktive utfordrende. Folk i arbeid dekker kostnadene til dem som er utenfor. Hva er mest kostnadseffektivt, å øke folks yrkesdeltakelse med ett år eller redusere sykefraværet med 20 prosent? Har vi rett fokus?

Yrkesdeltakelsen er generelt høy i Norge, og med høy andel eldre og kvinner. Desto høyere andel av befolkningen som er yrkesaktive, desto flere vil ha spesielle behov for tilrettelegging, ha høyere fravær eller på annen måte ha ulike behov og utfordringer knyttet til yrkesdeltakelsen. Dermed står målet om inkludering i motsetning til arbeidet med å redusere sykefraværet. Lever vi godt med dette dilemmaet?

Skal vi makte å redusere langtidsfraværet må vi kanskje akseptere at kortidsfraværet øker. Erfaringer gjort i Kvalitetskommuneprogrammet viser at korttidsfravær kan forebygge langtidsfraværet hvis man får anledning til å hente seg inn før man går på en større smell. Korttidssykefraværet koster arbeidsgiver dyrt og påvirker bunnlinja direkte, langtidsfraværet refunderes og belaster arbeidsgiver i mindre grad. Våger vi en slik dreining som medfører økt korttidsfravær ? Og er det mulig under dagens kostnadsdelingsregime? Når kostnadene for arbeidsgiver synker etter arbeidsgiverperioden men øker for staten utvikles en særlig logikk for å motvirke hyppige korttidsfravær; ”Ta deg en lengre sykemelding så du kommer skikkelig til hektene”.

Full lønn under sykefraværet er et gode ikke alle i private virksomheter har, men det er en utbredt myte i kommunene at NAV refunderer alle kostnadene etter arbeidsgiverperioden. De gjør ikke det. En ansatt med en årslønn på 400 tusen som sykemeldes ett år, koster kommunen om lag 140 tusen, litt avhengig av pensjonskostnadskalkylen. Kanskje er det ikke så lurt å anbefale ”å komme skikkelig til hektene”?

Et samlet sykefravær som over tid varierer mellom 4 og 8 prosent er etter mitt syn ikke sjukt, det er til å leve med. Verre å leve med er at snittet i kommunene ligger tett på 10 prosent. Dukker vi lenger ned i tallene ser vi at i flere sektorer ligger fraværet enda høyere. 12 – 13 prosent er ikke uvanlig. Verre eksempler finnes. Sykefravær er dyrt med det går også ut over tilbudet. Kvaliteten blir dårligere ved bruk av mange vikarer, det blir ekstra press på dem som ikke er syke, strammere budsjetter osv. Høyt fravær gjør dermed noe med arbeidslaget. Det fremmer heller ikke rekruttering av flinke folk. Dette går ut over den totale kvaliteten og påvirker omdømmet. Dette er det sjuke sykefraværet som vi må jobbe med. Jeg vil hevde at det er mer kostnadseffektivt å redusere sykefraværet der det er høyt enn der det er middels.

Kvalitetskommuneprogrammet har lansert ti punkter som virker for å redusere sykefraværet. Enkle, men likevel kompliserte tiltak: Det handler om systematisk langsiktig arbeid, konkrete og oppnåelige mål, fokus og tid. Og det handler om at jobben må forankres og gjøres i hele organisasjonen, hos politikerne, i administrasjonen og blant de ansatte og deres tillitsvalgte.

Når kaninene etter hvert forlater denne kålåkeren for å knaske videre på andre åkre, går vi andre ut og rydder opp; systematisk og fokusert, godt forankret og med blikket rettet opp og fram! Enn så lenge kan du sjekke våre ti punkter om hva som virker på www.kvalitetskommuner.no Det er det sjuke sykefraværet vi må ta tak i. Vi vet at vi kan – men vi må ville det; alle, hele tiden.
(publisert i Kommunal Rapport 22/4/10)

Navneskiftefarsott

2010-04-21T10:53:00.000-07:00

Stadig flere navneendringer skjer på for tida. Posten har blitt Bring, og det er sikkert stas at vi snart kan gå på Bringkontoret. Før kom posten og pakker hjem til deg. Nå må du hente pakkene selv. Men posten kommer - bortsett fra på lørdager i framtida. Var det nødvendig for Posten å bli Bring? Jeg er forsåvidt enig i at Bring ikke er noe dårlig navn, men hva var galt med Posten? Og tjener vi noe på dette; - jeg som postsender og mottaker - gagner dette meg?
Vel, noen tjener åpenbart på at det settes igang navneskifte.

Ta nå et ikke-tilfeldig eksempel som Oslo Sporveier. Sporveien har blitt til #Ruter. Man kan undre seg over at det settes et kryss foran det nye ordet. Det gjør ikke navneskiftet særlig mer musikalsk av den grunn. Navnet Oslo Sporveier har en svung av storhet over seg. Det har slettes ikke #Ruter selv om informasjonsfolket forsøker å gi deg assosiasjoner om at #Ruter skal være i rute, det skal være ruter der trikk og buss går osv. Men det blir jo smått i forhold til Oslo Sporveier. Nå har det også kommet planer om at T-banen skal omdøpes til METRO. Jeg tenker; du verden! Hva er galt med T-banen? Hvorfor METRO? Kommunikasjonsdirektøren uttalte i et radiointervju at navneskiftet ble gjort for å "gi de reisende en helhetlig reiseopplevelse". Jeg er helt sikker på at sju av fem brukere er mer opptatt av å kommer fra A til B til rett tid enn å få "en helhetlig reiseopplevelse".

Jeg har smile-forundret meg over arbeidsgiverorgansisasjonen NAVO, som skiftet navn til Spekter. Det er jo en kardinalfeil at en arbeidsgiverorganisasjon kan la seg overtale til frivillig å bruke penger på å skifte navn, - og faktisk glede seg over, ja endog være stolt og entusiastisk over å ta navnet til den største skurkeorganisasjonen i flere 007-filmer. Hvordan har de greidd det kunststykket uten å se denne klassiske snublerota? Det er som svenskene sier "en höjdare".

At Lægeforeningen skiftet til Legeforeningen framstår som en minimal endring, men i den organisasjonen - med et såpass konservativt immitsj som Legeforeningen har - så aner vi at det har vært motstand mot den "dramatiske" endringen. Det ble sikkert pøst ut noen kroner i logoendringer og nytt stationary osv. Og nå jeg ser husflidslogoen til Statoil skli inn som en hildring for mitt indre øye: Statoil som kjøpte Hydro som hadde slukt Saga og ble til StatoilHydro. At organisasjonen etter et par år kom hjem til Statoilnavnet igjen kan ikke ha kommet som overraskelse på noen andre enn gamle Hydro-ansatte. Hvem betalte denne rundturen? Det kostet en del kroner som kunne vært overskudd/skatt til fellesskapet. Men pytt pytt?

Mange tror at KS er Kommunenes Sentralforbund, men det er slettes ikke slik; KS er kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. En viktig presisering; ikke kommunenes men kommunesektorens. Ikke et sentralforbund men en interesse-og arbeidsgiverorganisasjon. Trenger jeg si mer? En annen elegant og presiserende navneendring av sterkt oppklarende karakter er Senter for Kvinne- og Kjønnsforskning (SKK) som skiftet navn til Senter for Tverrfaglig Kjønnsforskning (STK). I disse Hjernevasktider er det ikke helt lett å skimte tverrfaglighet? I hvertfall ikke langs noen biologisk akse, kanskje?

STK var i gamle dager kjent som Standard Telefon og Kabel som ble til NEK som etterhvert ble kjøpt av EB, deretter overtatt av NEBB, som ble kjøpt av ABB - og hvor er kabelfabrikken nå? Kanskje det var STK som ble til Alcatel. Men uansett, jeg mener hva skjer? Og er det som tar vare på de gamle navnene? Forsvinner de bare, blir de bare vekk? Slik som Sagtind som helt plutselig fikk nytt navn. I det nye kartet het Sagtinden plutselig Trolltinden. Har du vært på Sagtinden hvis den nå heter Trolltinden?

Har du tenkt på hvor det ble av blodappelsinene? De finnes heller ikke lenger. Jeg lette i butikk og på nett og til slutt fant jeg svaret. Bodappelsinene har blitt til røde appelsiner. Hjalp det da? Ja, salget doblet siden navneskiftet. Vel vel, det er kanskje en internasjonal trend? Det er i hvertfall en internasjonal trend, eller ønsket om en internasjonalisering som har gjort at Høgskolen i Hedmark og linja Internasjonal Naturforvaltning som har skiftet navn til Tropical Wildlife. Doblet det antall søkere? Som sagt, det er sikkert noen som tjener på dette.

Onde tanker hvisker i hodet mitt og vil ha det til at regjeringen, som et ledd i en ny og lei internasjonal trend, skal skifte navn til administrasjonkollegiet. Sorry folkens jeg vet at vi ikke tjener på det.

Si nei til fastlegen! Nok er nok; løslegene leve!

2010-04-14T12:34:00.000-07:00

Fastlegeordningen er en ordning som burde gjennomgå en navneendring. Det vil si; - det burde legges inn ytterligere stavelser i betegnelsen slik at vi får fram det faktiske meningsinnholdet som i ordningen. Det burde hete fastinntektslegeordningen.

Fastlegeordningen har blitt en ordning som sikrer legene en fast - og solid - grunnlagsinntekt ved at den enkelte lege tildeles en fast kundemasse. Som kompensasjon for det å få tildelt kunder mottar de en årlig utbetaling nær 1 million. Og betegnelsen er laget for at fastlegen selvsagt skal sitte fast på kontoret sitt. Det er ikke mulig å trekke fastlegen løs fra kontoret sitt; for da er de ikke lenger fastleger. Gi meg et eksempel på en annen bransje eller sektor som mottar tilsvarende gunstige vilkår for å drive; kanskje bare rederinæringen kan måle seg med dette?

Fastlegene sitter fast, ja. Selv sitter du også fast i fastlegen din. Med mindre du selv tar kontakt via edb-maskinen din og husker at du skal gå til "min side" og har tatt vare på PIN-kodene du har fått tilsendt fra storebror. Dersom du ikke tatt vare på dem, eller litt usikker på hvor du la dem, så kan du selvsagt bestille nye PIN-koder. Det tar bare en ukes tid å få dem - og så kan du forsøke igjen. Men når kodene kommer har antakelig drittsinnet gått over (og du er frisk?) - og du gidder ikke mase mer. Dermed som sagt - fast i fastlegen. Yuo're stuck with your stuckdoc!

Men jeg mener - hjelper det å bytte? Hjelper det å skifte fra en fastlege til en annen fastlege? Nei, det gjør det slettes ikke. Om du sitter fast et sted framfor et annet sted spiller slett ingen rolle. Du er fast. Men hva får du av fastlegen din? Du får ihvertfall mange anlendinger til å vente på åpningstid, vente i telefonkø eller snakke med en telefonsvarer, snakke med en streng dame eller muligheten til å få time først når du har blitt frisk.

Tidligere fantes husleger, det var leger som kom hjem til menneskene i husene der de bodde; menneskene var syke og kunne ikke så lett som helst komme fra. Dermed kom huslegen - den friske kom til den syke. Hvor ble det av huslegene som kom til menneskenes hus? Er det noen som vet? Kanskje de er kjøpt? Solgt? Eller outsourcet? De bor i hvertfall ikke i byene, for der sitter fastlegene - fast.

Hvis du er akutt sjuk så ring ikke fastlegen. Ring heller ikke legevakta. Du kan selvsagt reise til Volvat, Akutten eller en annen privat legevakt som ligger en drøy drosjetur unna. Har du ikke råd til det, så ring ambulansen og klag litt på hjertesmerter. De har plikt til å komme - og da er du jo på en måte på vei til behandling, men du havne ikke hos fastlegen - med mindre han har ekstravakt i ambulansen.

Vi trenger ikke flere fastleger, vi trenger løsleger. Vi trenger løsleger som har med veske, forstand, empati og som er tilgjengelige og bevegelige både fysisk og mentalt.
Løsleger - en løsning for vår tid!

Kvaliteten – hva er det med denne kvaliteten?

2010-02-18T13:00:00.000-08:00

Jeg spiller i Birgits Husband som i disse dager er ferdig med en turne til 38 sykehjem i Oslo. På dagtid leder jeg Kvalitetskommuneprogrammet der et sentralt mål er å få til forbedring av overleveringen av tjenestene.

Birgits Husband har base på Majorstua bo- og behandlingssenter (Mabo). Birgit er kulturinspirator på Mabo, og de øvrige i bandet har jobbet der i studietida eller har blitt hanket inn via bekjente, og vi spiller gratis på Mabo til hverdag og fest.

Turneen er i regi av Sykehjemsetaten og finansiert med midler fra den kulturelle spaserstokken. Organiseringen av sykehjemmene i Oslo er i korthet slik at Omsorgsbygg KF forvalter byggene og Sykehjemsetaten drifter. Noen sykehjem er konkurranseutsatt slik at driften settes på anbud hvert fjerde år og noen er drevet av menigheter eller frivillige organisasjoner, hovedtyngden er kommunale.

Møtet
Det slår veldig sjelden feil; jeg kjenner hvordan kvelden blir i løpet av få sekunder. Ikke det at jeg kan se kvaliteten allerede i døråpningen, men jeg møtet preger kvelden: Hvordan tas vi imot? Hvordan møter de ansatte oss som kommer på besøk? La meg illustrere med to uttalelser:
− Å nei, kommer dere nå? Dette er vel den mest negative velkomstreplikken vi har fått.
− Så flott å se dere, - trenger dere hjelp til noe? Har vi heldigvis blitt møtt med flere ganger.

Opplevelse skapes i det øyeblikket jeg møter institusjonen, - gjennom de som jobber der og gjennom det jeg ser.

I Birgits Husband har vi valgt å være positive. Vi synes det er morsomt å spille og vi vet at folk vi spiller for har det trivelig. Derfor forsøker vi å snu alt til at dette går bra, det blir fint og skal bli gøy. Som oftest får vi høre at vi ikke kan forvente noe dansing fordi de er få på jobb, folk er litt skrøpelige, har ikke danseplass og så videre. Men danselyst har folk enten sykehjemmet er kommunalt, privat eller konkurranseutsatt.

Kvelden
Vi har satt sammen sanger og låter som fungerer. Vi spiller jazz fra 20-tallet og fremover, og feier musikalsk innom de fleste kontinenter. Og vi spiller selvfølgelig en del av ”standardrepertoaret for norske sykehjem”: En herre med bart, På en grønnmalt benk, En liten gylden ring og så videre. Låtene er kjekke å ha og det er mye allsang eller ”allnynning”.

Men, det er ikke da det danses. Det er til Satin Doll, til Lullaby of Broadway, til Back in your own backyard og til Copa Cabana. Disse låtene svinger og det er da folk danser. Selvfølgelig ut fra de forutsetninger, tekniske innretninger og støttepersoner de har rundt og på seg. Folk svinger seg med det som kan svinges. Det er jo viktig å huske på at de som er 80 år i dag de var 30 år da rocken kom.

På et av sykehjemmene kom en ansatt bort og fortalte at vi måtte være ferdige til klokka seks, for da kom kveldsmaten. Men det danses, altså. Også før klokka seks.

Ikke alle serverer noe, men mange steder får beboerne godt i glasset sitt. Enkelte steder flere ganger. Der det er frivillige med danses det mer, og noen har fått kurs i rullestoldans

Boligutlånsbremsepolitikk

2010-02-02T04:44:00.000-08:00

Når direktør Bjørn Skogstad Aamo i Finanstilsynet er bekymret er det all grunn til å være obs. Du kan være sikker på nå har Finanstilsynet fanget opp en endring eller utvikling som kan få økonomiske konsekvenser for oss.

Det rare er at Aamo som regel kommer på trøkk når det er noe negativt. Denne gangen er det nok en gang at vi er på gale veier med hensyn til låneopptak, og spesielt boliglån. Jeg lover et glass rødvin til den første som kan nevne siste (?) gang Aamo var på trøkk og ønsket at bankene skulle gi gass for å øke utlånet. Ikke engang under siste finanskrise ble det varslet noen Keynesianske grep eller løssluppenhet fra Finanstilsynets sjef.

Når han nok en gang er på arenaen er det boligprisen som er bekymringsfull. Prisen på boliger stiger. Til tross for at mannen er økonom, har tung erfaring fra finansdepartementet, har en kone som har vært handelsminister og alt mulig – ligger altså ikke løsningen i å skaffe flere boliger, nei. Det er – om vi skal forstå Aamo rett - ikke etterspørselen etter knapphetsgodet boliger som er prisdrivende, det er lånetilgangen.

Av en eller annen grunn vet jeg at Skogstad Aamo var leder av arbeiderungdommen i Mandal på tidlig 60-tall. Når Aamo mener løsningen ligger i å redusere bankenes utlånspraksis til boligkjøpere er det kanskje løsninger og grep fra den tiden som har overlevd seinere kunnskap.

Som et virkemiddel for å drive sosial boligutjamning synes jeg forslaget er aldeles glitrende: ikke gi lån til dem som trenger - spesielt ikke for å kjøpe bolig. Vi bør overlate boligkjøp til dem som ikke trenger å låne. Hvem har sagt at folk absolutt skal bo der de ønsker? Kan de ikke ønske å bo der de har råd?

Finanstilsynet har ikke instruksjonsmyndighet, men de kan sende rundskriv med forslag til retningslinjer for boliglånspraksis. Og rundskrivet kommer nok.

I mellomtiden kunne man kanskje bygge flere og rimelige boliger som folk kunne kjøpe, - eller leie?

Kaniner i kålåkeren? Politikere på tur i sykefraværsland!

2010-01-29T07:02:00.000-08:00

Etter Jens' besøk på 'Kartellkonferansen' har fokus på sykefraværet økt, og det har blitt en politisk idrettsøvelse å være på den banen. Lykkelig spretter man rundt i åkeren og navser og tjafser i seg litt her og litt der - og litt der! Med mediene som piler ivrig rundt og referer rått og røtent fra politikermunn.

Som kjent er det blitt veldig høyt sykefravær, sa Jens; og dette har vi ikke råd til og se til Sverige der har de kontroll på legene som har sitt "beslutsunderstöd". Noen andre enn samfunnet må ta ansvar, ta regningen, ta grep osv. Men soriamoria gjelder så ingen skal merke noe, nei.

Kommunalminister Navarsete kjørte etterhvert i vei mot kommunesektoren, etter at hun ble litt varm i trøya. Hun vil for eksempel at lokalpolitikere skal lønnsstraffe rådmenn som leverer dårlige resultater på sykefraværet. I tillegg har hun en lett framoverlent sekretær som varslet en kokebok for å redusere sykefraværet. Enkelte er vel litt usikre på om det er kokebøker som er mangelvaren.

Fornyings-/Kirkeministeren holdt grepet også på arbeidsdepartementet i perioden fram til desember. Rigmor Aasrud er på ingen måte noen lettvekter og håndterte mellomfasen uten å love for mye og rodde i perioder tungt. Blikket 'lenget et annet sted' hver gang noen sa NAV/Nav/nav i nærheten av henne.

Etter måtelig suksess i Copenhagen akslet Hanne Bjurstrøm oppgavene, entret departementet, tok media med ro, verdighet og skapte seg en arena. Godt håndtverk innenfor den noe trange rammen Jens hadde skapt, men Bjurstrøm stiller noen spørsmål som både er relevante og som krever at partene strammer rumpeballene, lener seg litt frem og kobler fra autopiloten. Med både sykefravær og nav som sloss om å være på dagsordentoppen er det godt at statsråden har forhandlingsstamina, juskompetanse, nettverk og en gløgg og hyggelig mann.

Helseministeren er ikke sett hoppende i kålåkeren ennå. Og man kan jo undre seg over det; U-helse i arbeidslivet, sykdom, fravær og alt som trist burde kanskje interessere?
Er det helt i tåkeheimen å tenke at sykefravær hører mer til i Helsedepartementet enn i Kommunal- og Regionaldepartementet? Kanskje Strøm-Erichsen bruker krigslist (sic!) og går mer strategisk tilverks; - tar et hopp frem når andre hopper tilbake - voila there she is?

Arbeidsgiverorganisasjonene er politiske aktører og Johnny Bernander er selvsagt der. He's back! Johnny handsom rides the media again! Ikke overraskende er det konsekvensetikken som preger NHOs tilnærming også denne gang. Det er som regel to måter NHO velger å argumentere: Enten må det lønne seg. Eller det må straffe seg. En kombinasjon kan selvsagt være kjekt.

KS (med alle tilleggsordene) har kjøpt Sigrun Vågeng fra NHO og er selvsagt på banen. Siden NHO hadde tatt sin strategiske posisjon, måtte andre posisjoner inntas. Det kan kanskje framstå som litt trist at KS velger å "oute" verstingene gjennom tiltakspakker for de dårligste på sykefraværet.
- Se her en dårlig kommune la oss hjelpe! Som kommunikasjonsstrategi er det neppe suksess; - hvem vil bli hjulpet på slike premisser?

Det er selvsagt flere kaniner på åkeren som ikke liker "beslutningsstøttesystemet i Sverige", som synes at arbeidslivet er mer utstøtende enn tidligere, som mener sykefraværsnivået var like høyt før, og omvendt; flott system, høyt fravær og mindre utstøting.
Tall- og forskningsmagikerne kryper ut av parnass og kontor og kaster ulike tall og analyser etter alle som vil; Nav-statstikk, PAI, SSB, Frisch, STAMI, Unifob, og sjølsagt Manifæst Analyse.

Det er en fest uten like for alle kaniner!

Jeg foreslår at vi lar dem holde på en stund - og så går vi ut og rydde på jordet seinere.
Den jobben må også gjøres.